Kalking av vassdrag

Kalking av innsjøer og elver har fått stor betydning på grunn av forsuring av vassdrag i Sør- og Vest-Norge. Ved å tilsette kalk i ulike former nøytraliseres syren i vannet. Det er imidlertid sjelden syren i seg selv forårsaker den høye dødeligheten; kun ved pH-verdier under 5,0 vil fisk og andre ferskvannsorganismer dø på grunn av syren. De aller fleste sure vassdrag her i landet har pH-verdier mellom 5 og 6. Den viktigste dødelighetsfaktoren i sure vann er monomert aluminium (Al³⁺), og konsentrasjonen av dette øker ofte ettersom pH-verdien i vannet synker. Dødelighet kan inntreffe ved forholdsvis høye pH-verdier dersom aluminium forekommer i høye konsentrasjoner. Ulike fiskearter har ulik toleranse både for aluminium og syre; laks er den første som forsvinner ved forsuring (den synes å være spesielt følsom for aluminium).

Tilsetting av kalk hever pH-verdien ofte godt over 6,0, noe som også fører til at aluminium mister sin giftighet. Kalkingen bidrar dermed til å bevare det biologiske mangfoldet i norske ferskvann, og samtidig sikrer det et fisketilbud til grunneier og sportsfiskere.

Det brukes helst kalsiumkarbonat i finmalt form (kalksteinsmjøl) eller oppløst i dispergeringsmiddel (kalkslurry). Kalksteinsmjøl spres enten manuelt (små doser), ved bruk av spesiallagde spredebåter eller med helikopter. Kalking av rennende vann skjer ved bruk av enkle kalkbrønner fylt med skjellsand, eller ved mer avanserte doseringsanlegg som doserer kalksteinsmjøl eller kalkslurry. Dersom det er store mengder kalk som skal doseres blir slike doseringsanlegg styrt etter f.eks. vannføringen i elva eller av pH i elvevannet. Audna i Vest-Agder var det første større kalkdoseringsanlegg i Norge. Der doseres det årlig kalk for over 1 million kroner, og etter at kalkingen startet er laksen tilbake i elva.

Stortinget bevilger årlig midler direkte til kalking av vann og vassdrag. Midlene administreres av Direktoratet for naturforvaltning og fordeles gjennom fylkesmennenes miljøvernavdelinger. De siste årene er det bevilget over 100 millioner kroner årlig til kalking eller utredningsarbeid om kalking og forsuring.

Teksten er hentet fra Store norske leksikon og skrevet av Asbjørn Vøllestad (f. 1956). Professor i biologi ved Center for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), et senter for fremragende forskning ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Se også:http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Vannforvaltning/Kalking-av-vann-og-vassdrag/